2. samling – Å fortelle med bilder

Under den andre samlingen i semesteret arbeidet vi bl.a. med digital kompetanse i skolen og fortellinger, og hvordan arbeid med disse emnene kan kombineres. Barn og unge bør både få høre og selv fortelle historier. Dette vil kunne være med på å utvikle språket deres og lære dem hvordan en fortelling skal bygges opp. Vi fikk under samlingen se et eksempel på hvordan en 1. klasse hadde arbeidet med en fortelling gjennom å bruke digitale verktøy.

Så skulle vi selv få prøve oss på å lage en fortelling med bruk av digitale verktøy. Fortellingen skulle presenteres gjennom en animasjonsfilm, der flere bilder ble satt sammen til en kortfilm. Opplegget ble en eksemplarisk undervisning; der vi som studenter fikk oppleve hvordan det var å gjennomføre opplegget som elever, samtidig som vi kunne se på det ut i fra en lærers synsvinkel.

Vi valgte å lage en film der vi skulle vise omkretsen av en firkant. Vi startet med å lage et manus og en storyboard til filmen, der vi tenkte ut hvor mange scener det skulle være, hvilket utstyr vi skulle bruke, og hvordan handlingsforløpet utover i filmen skulle legges opp. Etter at vi hadde fått dette klart for oss, startet vi å fotografere.

Utstyret vi brukte var dette:

-          Fotokamera

-          Kamerastativ

-          Mikrofon

-          Moviemaker

-          Plastelina

-          En liten figur

-          Linjal

-          Farget papir

Vi tok mange bilder med bare små bevegelser i mellom slik at handlingen skulle komme mest mulig fram som en film i ettertid. Under fotograferingen seig kamerastativet noen ganger litt, slik at bildene ikke alltid ble tatt i den helt samme vinkelen. Vi støtte også på litt problemer når vi skulle sette lyden til filmen, men fant ut av hvordan vi måtte gjøre det etter hvert. Ved å støte på slike forskjellige utfordringer, vil vi erfare hvilke utfordringer elever kan støte på ved arbeid med et slikt prosjekt i skolen.

Jeg synes at dette var et kjekt og spennende prosjekt. Jeg har aldri prøvd å lage en animasjonsfilm på denne måten før, men har nå lært mye om hvordan det gjøres. Jeg mener dette kan være en god arbeidsmåte å ta i bruk i skolen, der elevene kan lage filmer i grupper. Ved å bl.a. lage en film innenfor matematikkfaget slik vi her har gjort, vil elevene kunne forklare hverandre ting og sette seg dypere inn i pensum. Siden Moviemaker er et gratis program som kan lastes ned og de fleste skoler har fotokamera, og kanskje også mikrofoner, vil det være mulig for en lærer å gjennomføre et slikt prosjekt i sin undervisning.

Her er filmen vi laget:

Nettbasert tankekartverktøy

 

Det å ta i bruk tenkeverktøy i ulike arbeidsprosesser, kan være en god metode for å få strukturert tankene sine og satt dem inn i en sammenheng. Dette er en type kognitiv støtte som kan tas i bruk og være sentral i læringsarbeidet. Et eksempel på et tenkeverktøy er et tankekart. Med dette kan man sette ned ulike tanker i stikkord og sette inn relasjoner mellom dem som indikerer hvordan de forholder seg til hverandre. Et slikt tankekart har flere ulike bruksområder. Det kan brukes til å ta notat, visualisere, idemyldre, utrede/utforske og som kognitiv støtte eller i samarbeid (Tenkeverktøy. DKL102.). Dette viser at et tankekart egner seg godt til mye av arbeidet som foregår i skolen. 

Tradisjonelt har tankekart blitt laget til på papir. Dette kan være et godt verktøy, men det har også sine begrensninger i forhold til bl.a. utformingen og oversikten i tankekartet. Et godt alternativ som har kommet til i senere tid er derfor det digitale tankekartet. Dette er blitt utviklet i flere ulike varianter, bl.a. Freemind, Xmind og Mindomo. De kan alle brukes kostnadsfritt og kan derfor være et godt alternativ i skolen. Med et digitalt tankekart har man flere muligheter der et papir gir begrensninger. Man kan lettere redigere tankekartet underveis, samarbeide i større grad med andre, lettere strukturere det og dele det. Dette gjør det også muligens enklere å ta i bruk på ulike måter i læringsarbeidet. 

Jeg har prøvd ut Mindomo og laget et tankekart i gruppe med to andre. Vi brukte da hver vår pc og skrev inn samtidig i det samme tankekartet. Slik fikk jeg oppleve hvordan et digitalt tankekart kan brukes i en sosial læringssammenheng. Ved hjelp av dette vil en lærer f.eks. kunne lage et tankekart rundt et emne sammen med elevene, eller elever kan gjøre dette i grupper på egenhånd.

Smartboard undervisningsopplegg

Link: http://www.mindomo.com/view.htm?m=4c693a7a0cbe4ca5a5fb2baf721cc8ce

Kilder:

Forelesningsnotat: Tenkeverktøy. DKL102. Våren 2012. Kjell Antvort, foreleser og studieprogramansvarlig i DKL-studiene. Hentet 15.04.12 fra:

https://fronter.com/hivolda/links/files.phtml/195835340$577341605$/RomArkiv/2.+Veke+4+og+13_prcent_3A+Tankeverkt_prcent_F8y/Veke+4_prcent_3A+Tenkeverkt_prcent_F8y+1/DKL102_Tenkeverkt_prcent_F8y1_v12.pdf

Wiki

Under første samling skulle vi gå sammen i grupper og lage til en wiki. Dette gjorde vi for å bli kjent med hvordan man oppretter og kan bruke en wiki, til senere muligheter for å ta det i bruk med elever i skolen. På wikien som vi opprettet skulle vi presentere tre nettsamfunn og vurdere dem gjennom å sammenligne virkemiddel og funksjoner. Vi skulle da ta på oss de didaktiske ”fagbrillene” og se på hvilken funksjonalitet som er tatt i bruk og som gjør verktøyene ”sosiale” rent funksjonsmessig.

De virkemidlene/ funksjonene vi fokuserte på var:

·         Ulike verktøy for samarbeid

·         Deling og publisering

·         Geo-merking

·         Funksjoner for dialog eller respons?

·         Funksjonalitet eksplisitt ment for bruk i læringsarbeid?

Her er en link til wikien vår: Sossweb

Fordeler og ulemper ved bruk av nettsamfunn i en pedagogisk virksomhet

Nettsamfunn er noe som har kommet mer og mer fram de siste årene, og i dag er det så mange som 49 % av Norges befolkning som oppgir at de er innom et nettsamfunn i løpet av en uke. Blant ungdom er prosentandelen enda høyere (Statistisk sentralbyrå, 2010). Dette kan være med på å skape utfordringer og muligheter når ungdommene/ skoleelevene bruker digitale verktøy i undervisningen. Siden de fleste av dem bruker nettsamfunn til daglig, er dette et digitalt verktøy som de kan å bruke. På skoler kan det også være et problem at elevene sitter inne på nettsamfunn når de skal gjøre andre ting. Jeg vil nå ta for meg tre nettsamfunn og se på noen fordeler og ulemper med de ulike, i forhold til bruk i en pedagogisk virksomhet.

Facebook er et av de største og mest brukte nettsamfunnene i skrivende stund. Dette er derfor et av de nettsamfunnene som man kan regne med at de fleste elevene kjenner. Et annet nettsamfunn som er bygd opp på en litt annen måte er twitter. Dette er også et nettsamfunn som folk tar i bruk på fritiden. Det siste nettsamfunnet jeg skulle se på var del og bruk, som er utviklet for lærere i skolen som en delingsside. Fordelen med å ta i bruk nettsamfunn i skolen kan være at man når ut til andre, hele verden om man vil, og arbeidet man holder på med i skolen blir slik ikke noe som bare omhandler skolen og kan vises for de som går der. Gjennom bruk av nettsamfunn i undervisningen, vil elevene kunne hente inn informasjon og dele det de finner ut med andre folk i andre deler av Norge/ Verden. Facebook kan være en god kilde til kommunikasjon mellom lærer og elever. Uten å være ”venn” med elevene, kan en lærer lage til en gruppe der rask informasjon kan komme ut til elever og foresatte. Facebook har også mange grupper der folk skriver og deler informasjon om ulike emner som opptar dem. Gjennom disse kan elevene finne informasjon, diskutere med folk og publisere meninger om ulike emner innenfor faglige tema. Slik vil det de holder på med i skolen, bli sett i lys av hva som foregår i samfunnet. Reklamen som facebook legger ut, kan brukes til å øve elevene i et kritisk syn. Fordelene ved twitter er at det bl.a. er flere politiske partier og ulike personer som bruker dette nettsamfunnet. Her kan elevene følge disse personene og spørre dem spørsmål. Del og bruk er et godt nettsamfunn for idéveksling mellom lærere. Her kan lærere møtes og dele sine erfaringer og gi hverandre hjelp. Et slikt nettsamfunn vil kunne være med på å utvikle lærere, slik at de får nye innspill til yrket og sin undervisning.

Når man skal ta i bruk facebook og twitter i undervisningen kan det være en utfordring å få elever til å gjøre det de skal. Man må her ha klare regler for hva elevene skal gjøre og følge opp arbeidet undervegs. Nettsamfunnene kan inneholde fristelser for elevene, som ulike spill. En annen viktig ting å tenke over er hva man legger ut om seg selv. Elevene må få opplæring i hvordan nettet skal brukes, før man setter i gang med å bruke nettsamfunn i undervisningen. Aspekter som nettmobbing, deling av bilder og informasjon og anonymitet bør være noe som elevene har klart for seg. På denne måten vil de være rustet til å ta i bruk sosial web i skolen og fritiden.

Kilder:

Norsk mediebarometer 2010: http://www.ssb.no/emner/07/02/30/medie/sa121/sa_121.pdf

 

Sosial web

I de senere årene har ”Web 2.0” blitt et begrep som brukes om hvordan ”vanlige” folk tar i bruk internett i vår tid. Et annet begrep for dette er sosial web. Disse begrepene innebærer at de som bruker internett nå kan være både leverandører og mottakere av informasjon. På denne måten blir nettet en felles arena for alle som har tilgang til det. Gjennom web 2.0 kan folk kommunisere, dele, distribuere informasjon, publisere og lese det som andre har publisert. Slik har internett på mange måter blitt et allemannseie, som folk i alle aldre benytter seg av. Dette var det som stod i fokus på vår første samling i dkl dette året. Etter min mening er dette et viktig tema i skolen, der elevene er brukere av sosial web i sitt møtet med internett gjennom skolearbeidet.

Digitale verktøy i skolen

DKL-studiet velger å følge gratis (eller nesten gratis) prinsippet når det gjelder bruk av digitale verktøy. Skulle en heller bruke mer profesjonelle verktøy? 

Det positive med å bruke gratis programmer er bl.a. at studentene kan ta de samme programmene direkte i bruk når de starter som lærere i skolen. Studiet presenterer da gode programmer for studentene, slik at de ikke trenger å lete etter gratis versjoner av digitale verktøy når de kommer ut i skolen. De har i tillegg, gjennom studiet, gjort seg kjent med disse programmene, og har slik gode muligheter til å ta dem i bruk sammen med elevene. Det er ikke alle skoler som har mulighet til å kjøpe inn programmer som lærerne kan ta i bruk. Ved at vi som studenter blir kjent med flere gratis programmer som er gode å bruke, vil det ikke være noe problem å bruke digitale verktøy som merverdi i undervisningen, selv om skolen ikke har god økonomi.

Likevel kan det være et spørsmål om disse programmene mangler noe vesentlig eller ikke gir like gode læringsmuligheter og resultat som de programmene som er mer profesjonelle og koster penger. Dette er et vurderingsspørsmål som man vil kunne ta hensyn til. I vårt tilfelle på DKL101 studiet er målet at vi skal gjøre oss kjent med bl.a. bildebehandling og lydbehandling. Vi skal bygge oss opp ferdigheter innenfor dette og lære oss å ta i bruk disse verktøyene. Studentene i dette studiet er derfor mest sannsynlig ikke på et høyt nivå innenfor disse emnene. Programmene kan derfor være gode nok for enkel bruk og behandling av bilde- og lydfiler, og muligens også da for den bruken som elever har innenfor dette i skolen.

Hensyn – opphavsrett og personvern

Hvilke hensyn må man ta når man skal publisere noe på internett?

Dette er, som omtalt i forrige innlegg, et relativt komplisert felt. Spørsmålet over er dermed ikke lett å svare på. På den tredje samlingen fikk vi i oppgave å vurdere hensyn til opphavsrett og personvern rundt ulike bilder. 

 Det var ikke dette bildet vi fikk utdelt. Dette er min egen illustrasjon.

Jeg opplyser om at jeg har klarert med personene på bildet og fotografen om å bruke det.

Til hvert bilde var det stilt opp tre scenarie:

a)      Sett at du fant dette bilde på en privat hjemmeside, syntes det var morsomt og kanskje passet det inn som illustrasjon til noe du ville skrive om på Nettet.

b)     Sett at dette var dine barn, men en annen person hadde tatt bildet.

c)      Sett at dette var dine barn, og du har tatt bildet. 

For hvert av scenariene skulle vi da diskutere: om jeg kan publisere bildet og hvorfor/ hvorfor ikke, og hva som eventuelt må til for at jeg skal kunne publisere det. 

I scenarie a kan jeg ikke uten videre publisere bildet. Her kommer åndsverksloven inn som sier at jeg må ha tillatelse fra fotografen for å bruke bildet, fordi denne personen har enerett på bildet (Åndsverksloven 1961, §43a). Jeg må i tillegg til dette få tillatelse fra personene som er avbildet på bildet, dersom deres identitet kommer fram. Er personene under 15 år, bør jeg fortsatt spørre dem om tillatelse, men jeg må også ha tillatelse fra foreldre/ foresatte. Er bildet derimot tatt i det offentlige rom eller personene ikke er identifiserbare, er det unntak fra loven. Da er det kun fotografen man må spørre.

I scenarie b gjelder det samme som i scenarie a. I dette tilfelle vil jeg være en foresatt, men barna og fotografen må fortsatt spørres. 

I scenarie c kan jeg publisere bildet etter å ha spurt barna. Dersom barna er over 15 år, vil jeg måtte ha tillatelse fra dem for å publisere bildet. 

Dette er spørsmål som er relevante i en skolesammenheng. Hvilke bilder kan man publisere og hvilke hensyn må man ta? Ut i fra forhold rundt opphavsrett og personvern, må man ha tillatelse fra elevenes foreldre/foresatte for å kunne legge ut bilder av elevene f.eks. på skolens hjemmeside. Dette må læreren sørge for. I tillegg vil det være naturlig og også spørre elevene om de aktuelle bildene. Skal f.eks. et skolebilde legges ut, vil en lærer i tillegg måtte spørre fotografen om dette. 

Loven er til for å beskytte oss (personvern) og sørge for at vi får et rimelig vederlag for vår skapende innsats (opphavsrett) (Forelesning med Kjell Antvort, 3. samling). Dette gjør at man trenger kunnskap for å ta i bruk bl.a. bilder på internett. Vi har et ansvar i forhold til det vi holder på med. Vi har plikt til å sette oss inn i reglene og formidle dem videre til elever. Det er flere elementer man må ta hensyn til i forhold til publisering på internett og det er vanskelig å gi klare og kategoriske svar på hva som er lov og hva man skal ta hensyn til. Dersom du har tatt et bilde, er det du som har opphavsretten til dette bilde, og du kan bruke det slik du vil. Men det er likevel ikke så enkelt. Som jeg har sett på gjennom oppgaven, vil man også måtte ta hensyn til personvern. Viser bildet et åndsverk, er kriminaliserende eller etisk uforsvarlig, er dette også noe man må ta hensyn til. Dette gjør at man bør tenke seg godt om og vurdere om et bilde, eller annet materiale, skal publiseres på internett.