Sammensatte tekster

Det å ta i bruk og selv produsere sammensatte tekster er sentralt i skolen. Dette kommer fram i LK06 blant annet gjennom at sammensatte tekster er et av de fire hovedområdene i norsk. Her står det at arbeid innenfor dette hovedområde innebærer arbeid med ulike sammensatte tekster, som bildebøker, nettsider, film mm. Videre kommer det fram at hovedområdet omfatter både elevers egen tekstproduksjon og opplevelse, kritisk vurdering og analyse av sammensatte tekster (LK06). Til dette hovedområde er det så formulert kompetansemål for de ulike klassetrinnene i skolen. 

Etter min mening åpner de digitale verktøyene for produksjon av sammensatte tekster for nye muligheter innenfor arbeidet med slike tekster i skolen. Det kan gjøre at elevene i større grad kan ta jobbe med dette hovedområde i skolen. Disse vektøyene gir elevene større muligheter i produksjonen og setter få grensen for hva som kan gå an å få til, noe som kan virke motiverende og engasjerende på elevene. Mange av verktøyene er enkle i bruk, noe som gjør at det skal lite tid og energi til for å sette seg inn i dem og være klare til å bruke dem. Gjennom programmer som Comic Life kan elevene lage til små tegneserier og plakater ved å sette sammen bilder og tekst til et meningsfylt hele. Dette kan da fungere som en presentasjon av en fortelling eller et emne som elevene har arbeidet med i et fag. Slik vil det elevene lager til kunne ligne på sammensatte tekster som elevene møter i sin hverdag. Dette vil kunne gjøre at de får en innsikt i hvordan disse tekstene er laget til, som igjen kan være med på å stimulere deres kritiske vurdering og analyse av sammensatte tekster. 

Kilder:

- Læreplanen for kunnskapsløftet. LK06.

Informasjonskompetanse - En kompetanse for fremtiden?

Informasjonskompetanse er et sentralt begrep i dagens samfunn og kanskje spesielt i skolen der det ofte inngår i elevenes læring. Begrepet informasjonskompetanse handler kort sagt om tre ting: 

1. Å kunne søke/finne/lokalisere informasjon

2. Å kunne vurdere informasjon kritisk

3. Å kunne bruke/anvende informasjon

Internettet er mye brukt til å legge ut informasjon og med web 2.0 kan hvem som helst stort sett legge ut informasjon om hva som helst. I dette virvaret av informasjon, er det ikke noen tvil om at man trenger en viss kompetanse for å kunne finne fram til og utnytte den gode og relevante informasjonen. Den informasjonen som man trenger og ønsker å finne til en bestemt sammenheng. Ettersom mer og mer informasjon blir lagt ut på nettet, blir dette også ofte det stedet der folk, og kanskje spesielt elever av den yngre generasjonen, leter etter den informasjonen som de trenger. Ulike søkemotorer på nettet gjør det lettvint for folk å skrive inn søkeord relatert til det man er ute etter, og så få opp relevante sider/ kilder. Men det å finne fram til det man er ute etter er ikke alltid lett. I tillegg kommer elementet med kildekritikk inn (Informasjonskompetanse. DKL102.). I min praksis i skolen har jeg erfart at elever ofte har vanskeligheter med å finne fram til relevant informasjon og at de ofte kopierer av informasjon fra det første og beste de finner. Det er ikke alltid lett for dem å være kritiske til det de finner, og det å finne fram til det de leter etter kan ofte være vanskelig. Det er da viktig at dette med informasjonskompetanse er noe som det arbeides med i skolen. Elevene må få lære å finne fram til og vurdere informasjon lagt ut på nettet, når dette er stedet hvor informasjonen blir lagt ut. På den andre siden kan man også spørre seg om elever, og da spesielt unge elever, har den kompetansen og erfaringen som skal til for å kunne mestre informasjonskompetanse. Eller er det kanskje slik at det heller er opp til læreren/ voksne å legge til rette for at elever kan finne fram til god informasjon. Da vil de ikke bli overlatt til seg selv i møtet med den jungelen av informasjon som finnes der ute. Samtidig vil det å arbeide mot at elevene skal få informasjonskompetanse være viktig for at de skal kunne ta i bruk denne i senere skolegang og i arbeidslivet.

Kilder:

Forelesningsnotat ”Informasjonskompetanse” DKL102. Våren 2012. Ivar John Erdal, foreleser på Medie- og kommunikasjonsteknologi og DKL-studiene. Hentet 24.04.12 fra:

https://fronter.com/hivolda/links/files.phtml/195835340$399421416$/RomArkiv/6.+Veke+10-12_prcent_3A+Informasjonskompetanse/V12_DKL102_Informasjonskompetanse1.pdf

Hvor mye bør læreren være tilgjengelig for elevene på sosiale medium?

De senere årene har sosiale medium blitt en mye brukt kommunikasjonsform. Svært mange, og da spesielt av den yngre generasjonen, har en bruker på et sosialt nettsted eller lignende. Dette gjør at læreren kan komme i kontakt med elevene på en ny måte. Læreren er da tilgjengelig for elevene der de er. Det åpner også mulighetene for at elever og foreldre enkelt kan ta kontakt med læreren utenfor arbeidstiden. Men hvor tilgjengelig bør egentlig læreren være? Bør han/ hun være tilgjengelig til enhver tid eller bare innenfor et bestemt tidsrom? Som lærer er man en viktig person i livet til flere unge mennesker. Spesielt som klassekontakt, vil man måtte være tilgjengelig for elever og foresatte dersom det skulle være noe. Gjennom å f.eks. lage til en facebook-gruppe som elever og foresatte kan være medlemmer av, vil man kunne åpne for en mer uformell kontakt. Samtidig er det viktig for læreren å kunne skille mellom arbeid og fritid, og ikke måtte være tilgjengelig for elevene til enhver tid. En lærer har som regel arbeidstiden sin fra 8 til 16, og da vil det vel også kanskje være naturlig at kontakten med foresatte og elever skjer innenfor dette tidspunktet. For elevenes del har de læreren tilgjengelig på skolen hele dagen, slik at de her kan ta opp eventuelle ting som de vil snakke om. De foresatte arbeider som regel i samme tidsrom som læreren, slik at for deres del vil det at læreren er tilgjengelig også utenfor sin arbeidstid kunne gjøre det lettere for dem å ta kontakt. Å kommunisere med elevene over et sosialt medium legger også mulighetene til rette for læreren kan komme med tilbakemeldinger på henvendelser når han/ hun har tid. Elevene kan skrive inn på gruppen/ chatten/ forumet, og læreren kan gå inn å oppdatere seg når det passer. På den måten kan det sosiale mediet fungere godt uten at læreren er inne hele tiden, men den forutsetter jo også at læreren er innom jevnlig.

IKT og tilpassa opplæring

Tilpassa opplæring er et overordnet mål i norsk skole. Det er noe som alle elevene har rett på. De skal få opplæringen tilpasset sine forutsetninger, sine lærestiler og sitt nivå. På denne måten vil skolen kunne møte alle elever der de er og gi dem den beste forutsetningen for å lykkes i skoleløpet og videre i livet. Dette målet og dets plass i skolen kommer bl.a. klart fram i den generelle delen av læreplanen:

”Skolen skal ha rom for alle, og lærarane må derfor ha blikk for den einskilde. Undervisninga må tilpassast ikkje berre til fag og stoff, men også til alderstrinn og utviklingsnivå, til den einskilde eleven og den samansette klassen.” (Den generelle delen av læreplanen, s. 10).

Å arbeide etter dette målet i skolen byr ofte på mange utfordringer for lærerne. Tanken bak det er klar, men hvordan kan det egentlig realiseres i skolen? Dette er det vanskelig å gi et klart svar på, bl.a. fordi måten det må gjøres på avhenger av hvilke enkelt elever som er i en klasse og hvordan klassesammensetningen er. Et hjelpemiddel som lærere kan ta i bruk og som kommer mer og mer fram i dagen i vår tid er IKT. Utfordringen blir da å sette seg inn i hvilke digitale læringsressurser som finnes der ute og på hvilken måte de kan tas inn i undervisningen for å komme til sin rett. Bjarnø m.fl. (2009: 142) skiller mellom tre ulike hovedtyper av digitale læringsressurser. Det er:

- standardprogrammer (f.eks. tekstbehandling, regneark og presentasjonsverktøy),

- pedagogiske program (faglig rettede programmer og kontekstfrie program)

- faglige ressurssider som ikke er utviklet for undervisning.

Hvilke av disse en tar i bruk i undervisningen blir da bl.a. et spørsmål om hva man ønsker å bruke dem til og i hvilke kontekster læringen foregår. Et pedagogisk program er ikke nødvendigvis alltid pedagogisk. Om programmene fremmer læring hos elevene bestemmes i stor grad av måten læreren bruker programmene på. Dersom læreren f.eks. legger opp undervisningen slik at programvarene kommer som en integrert del av undervisningen om et emne, vil elevene kunne se arbeidet med de digitale læringsressursene i sammenheng med undervisningen i klassen. Dette vil kunne føre til at programvarene blir en merverdi i elevenes læringssituasjon, og de ulike programmene og nivåene som finnes vil slik kunne skape en mulighet for tilpasset opplæring i en klasse. Slik vil læreren gjennom kunnskap og en hensiktsmessig variert undervisning kunne utnytte multimedialitet til å tilpasse undervisningen til elevenes læringsstiler. 

Kilder:

Læreplanen for kunnskapsløftet (LK06).

Bjarnø, Giæver, Johannesen og Øgrim (2009) DidIKTikk - digital kompetanse i praktisk undervisning, Oslo, Fagbokforlaget

Bruk av Google Earth i læringsarbeid

Under den 3. samlingen skulle vi bl.a. lage til en veiledning til en oppgave for elever der de tar i bruk Google Earth/kart. Min gruppe valgte å ta i bruk Google Earth innenfor samfunnsfag i en 7. klasse. Vi fant da fram til disse kompetansemålene i kunnskapsløftet etter 7. årstrinn:

·  lese og bruke papirbaserte og digitale kart og lokalisere geografiske hovudtrekk i sitt eige fylke, nabofylka, dei samiske busetjingsområda, Noreg, Europa og andre verdsdelar (LK 06)

·  planleggje og presentere reiser til Europa og andre verdsdelar ved å bruke digitale verktøy (LK 06)

Opplegget vi laget til tok utgangspunkt i disse kompetansemålene. Det gikk da ut på at elevene skulle bruke Google Earth til å vise et land som de skulle reise til. Dette skulle være et gruppearbeid, der elevene var inndelt i grupper på tre og tre. Resultatet av arbeidet skulle bl.a. være en framføring, der hver gruppe fikk vise fram produktet sitt. Dette produktet ville da kunne vises i Google Earth programvaren. Variheten på opplegget satt vi til: 3 timer + 1 time fremføring. Dette blir to uker innenfor samfunnsfagtimeplanen. Elevene kan da i tillegg jobbe med opplegget som hjemmearbeid, hvis tiden på skolen blir for knapp. Oppgaven til hver gruppe skal innholde:

·         reiseruta fra start til slutt

·         diverse turer som kan gjennomføres på stedet, med bl.a. sightseeing

·         reisebudsjett

Verktøyet elevene skal bruke i denne oppgaven er: data, Google Earth, picasa, excel

I introduksjonen til opplegget første timen kan læreren starte med å vise elevene Google Earth programmet og samtale med dem om hva er det, hvordan de kan bruke det og hva de skal bruke det til. Deretter kan læreren gå videre til å introdusere opplegget for elevene og dele dem inn i grupper. Elevene skal da lage til en reiserute der de inkluderer bilder. På denne måten kan man se hvilke severdigheter som er mulig å få med seg på veien, og hva denne reisen er innom. Elevene kan ta i bruk ”help-advanced user guide-touring”. De kan lagre det som en fil, for så å laste det opp i Google Earth eller bruke det på data. Vi fant et eksempel på tur i google earth. Denne var laget til slik at programmet beveget seg rundt mellom ulike steder, der man fikk fram hva som var å se og oppleve på disse stedene. Vi tenker at elevene også kan få prøve seg på å lage til en lignende tur. Til turen skal elevene også lage til et budsjett, som skal vise så realistisk som mulig hva en slik tur ville kommet til å koste. Til slutt skal elevene framføre funnene og turen for resten av klassen.


Kilder:
Youtube.com- Google Earth tour http://www.youtube.com/watch?v=KH8N3DtkNSo
LK 06 http://www.udir.no/Lareplaner/Grep/Modul/?gmid=0&gmi=158524&v=5