Tilpassa opplæring er et
overordnet mål i norsk skole. Det er noe som alle elevene har rett på.
De skal få opplæringen tilpasset sine forutsetninger, sine lærestiler og sitt
nivå. På denne måten vil skolen kunne møte alle elever der de er og gi dem den
beste forutsetningen for å lykkes i skoleløpet og videre i livet. Dette målet
og dets plass i skolen kommer bl.a. klart fram i den generelle delen av
læreplanen:
”Skolen skal ha
rom for alle, og lærarane må derfor ha blikk for den einskilde. Undervisninga
må tilpassast ikkje berre til fag og stoff, men også til alderstrinn og
utviklingsnivå, til den einskilde eleven og den samansette klassen.” (Den generelle delen av læreplanen, s. 10).
Å arbeide etter dette målet i skolen byr ofte på
mange utfordringer for lærerne. Tanken bak det er klar, men hvordan kan det
egentlig realiseres i skolen? Dette er det vanskelig å gi et klart svar på,
bl.a. fordi måten det må gjøres på avhenger av hvilke enkelt elever som er i en
klasse og hvordan klassesammensetningen er. Et hjelpemiddel som lærere kan ta i
bruk og som kommer mer og mer fram i dagen i vår tid er IKT. Utfordringen blir
da å sette seg inn i hvilke digitale læringsressurser som finnes der ute og på
hvilken måte de kan tas inn i undervisningen for å komme til sin rett. Bjarnø m.fl. (2009: 142) skiller
mellom tre ulike hovedtyper av digitale læringsressurser. Det er:
-
standardprogrammer (f.eks. tekstbehandling, regneark og presentasjonsverktøy),
-
pedagogiske program (faglig rettede programmer og kontekstfrie program)
-
faglige ressurssider som ikke er utviklet for undervisning.
Hvilke
av disse en tar i bruk i undervisningen blir da bl.a. et spørsmål om hva man
ønsker å bruke dem til og i hvilke kontekster læringen foregår. Et pedagogisk
program er ikke nødvendigvis alltid pedagogisk. Om programmene fremmer læring
hos elevene bestemmes i stor grad av måten læreren bruker programmene på.
Dersom læreren f.eks. legger opp undervisningen slik at programvarene kommer
som en integrert del av undervisningen om et emne, vil elevene kunne se
arbeidet med de digitale læringsressursene i sammenheng med undervisningen i
klassen. Dette vil kunne føre til at programvarene blir en merverdi i elevenes
læringssituasjon, og de ulike programmene og nivåene som finnes vil slik kunne
skape en mulighet for tilpasset opplæring i en klasse. Slik vil læreren gjennom
kunnskap og en hensiktsmessig variert undervisning kunne utnytte
multimedialitet til å tilpasse undervisningen til elevenes læringsstiler.
Kilder:
Læreplanen for kunnskapsløftet (LK06).
Bjarnø, Giæver, Johannesen og Øgrim (2009) DidIKTikk
- digital kompetanse i praktisk undervisning, Oslo, Fagbokforlaget
Eg tykjer du skriv mykje bra. Som du nemner er det ikkje alltid like lett å skulle passe på at alle elever får tilpasseopplæring. I teorien virker det så enkelt og lett, men i praksis er det noko heilt anna. Heldigvis har ikt opna opp for dette på ein ny måte. Det gjer det lettare for oss lærere å gjennomføre tilpasseopplæring ved å ta i bruk ikt, her dreier det seg om å finne dei rette verkty.
SvarSlett