Digitale verktøy i skolen

DKL-studiet velger å følge gratis (eller nesten gratis) prinsippet når det gjelder bruk av digitale verktøy. Skulle en heller bruke mer profesjonelle verktøy? 

Det positive med å bruke gratis programmer er bl.a. at studentene kan ta de samme programmene direkte i bruk når de starter som lærere i skolen. Studiet presenterer da gode programmer for studentene, slik at de ikke trenger å lete etter gratis versjoner av digitale verktøy når de kommer ut i skolen. De har i tillegg, gjennom studiet, gjort seg kjent med disse programmene, og har slik gode muligheter til å ta dem i bruk sammen med elevene. Det er ikke alle skoler som har mulighet til å kjøpe inn programmer som lærerne kan ta i bruk. Ved at vi som studenter blir kjent med flere gratis programmer som er gode å bruke, vil det ikke være noe problem å bruke digitale verktøy som merverdi i undervisningen, selv om skolen ikke har god økonomi.

Likevel kan det være et spørsmål om disse programmene mangler noe vesentlig eller ikke gir like gode læringsmuligheter og resultat som de programmene som er mer profesjonelle og koster penger. Dette er et vurderingsspørsmål som man vil kunne ta hensyn til. I vårt tilfelle på DKL101 studiet er målet at vi skal gjøre oss kjent med bl.a. bildebehandling og lydbehandling. Vi skal bygge oss opp ferdigheter innenfor dette og lære oss å ta i bruk disse verktøyene. Studentene i dette studiet er derfor mest sannsynlig ikke på et høyt nivå innenfor disse emnene. Programmene kan derfor være gode nok for enkel bruk og behandling av bilde- og lydfiler, og muligens også da for den bruken som elever har innenfor dette i skolen.

Hensyn – opphavsrett og personvern

Hvilke hensyn må man ta når man skal publisere noe på internett?

Dette er, som omtalt i forrige innlegg, et relativt komplisert felt. Spørsmålet over er dermed ikke lett å svare på. På den tredje samlingen fikk vi i oppgave å vurdere hensyn til opphavsrett og personvern rundt ulike bilder. 

 Det var ikke dette bildet vi fikk utdelt. Dette er min egen illustrasjon.

Jeg opplyser om at jeg har klarert med personene på bildet og fotografen om å bruke det.

Til hvert bilde var det stilt opp tre scenarie:

a)      Sett at du fant dette bilde på en privat hjemmeside, syntes det var morsomt og kanskje passet det inn som illustrasjon til noe du ville skrive om på Nettet.

b)     Sett at dette var dine barn, men en annen person hadde tatt bildet.

c)      Sett at dette var dine barn, og du har tatt bildet. 

For hvert av scenariene skulle vi da diskutere: om jeg kan publisere bildet og hvorfor/ hvorfor ikke, og hva som eventuelt må til for at jeg skal kunne publisere det. 

I scenarie a kan jeg ikke uten videre publisere bildet. Her kommer åndsverksloven inn som sier at jeg må ha tillatelse fra fotografen for å bruke bildet, fordi denne personen har enerett på bildet (Åndsverksloven 1961, §43a). Jeg må i tillegg til dette få tillatelse fra personene som er avbildet på bildet, dersom deres identitet kommer fram. Er personene under 15 år, bør jeg fortsatt spørre dem om tillatelse, men jeg må også ha tillatelse fra foreldre/ foresatte. Er bildet derimot tatt i det offentlige rom eller personene ikke er identifiserbare, er det unntak fra loven. Da er det kun fotografen man må spørre.

I scenarie b gjelder det samme som i scenarie a. I dette tilfelle vil jeg være en foresatt, men barna og fotografen må fortsatt spørres. 

I scenarie c kan jeg publisere bildet etter å ha spurt barna. Dersom barna er over 15 år, vil jeg måtte ha tillatelse fra dem for å publisere bildet. 

Dette er spørsmål som er relevante i en skolesammenheng. Hvilke bilder kan man publisere og hvilke hensyn må man ta? Ut i fra forhold rundt opphavsrett og personvern, må man ha tillatelse fra elevenes foreldre/foresatte for å kunne legge ut bilder av elevene f.eks. på skolens hjemmeside. Dette må læreren sørge for. I tillegg vil det være naturlig og også spørre elevene om de aktuelle bildene. Skal f.eks. et skolebilde legges ut, vil en lærer i tillegg måtte spørre fotografen om dette. 

Loven er til for å beskytte oss (personvern) og sørge for at vi får et rimelig vederlag for vår skapende innsats (opphavsrett) (Forelesning med Kjell Antvort, 3. samling). Dette gjør at man trenger kunnskap for å ta i bruk bl.a. bilder på internett. Vi har et ansvar i forhold til det vi holder på med. Vi har plikt til å sette oss inn i reglene og formidle dem videre til elever. Det er flere elementer man må ta hensyn til i forhold til publisering på internett og det er vanskelig å gi klare og kategoriske svar på hva som er lov og hva man skal ta hensyn til. Dersom du har tatt et bilde, er det du som har opphavsretten til dette bilde, og du kan bruke det slik du vil. Men det er likevel ikke så enkelt. Som jeg har sett på gjennom oppgaven, vil man også måtte ta hensyn til personvern. Viser bildet et åndsverk, er kriminaliserende eller etisk uforsvarlig, er dette også noe man må ta hensyn til. Dette gjør at man bør tenke seg godt om og vurdere om et bilde, eller annet materiale, skal publiseres på internett. 

3. samling

Den tredje samlingen tok for seg problemstillinger og regler som hadde med hensyn å gjøre, i forhold til arbeid med digitale verktøy og publisering på internett. Dette er noe som er viktig å ha kjennskap til som lærer når man arbeider med digitale verktøy i skolen. Man må vite hva loven sier om bruk av og publisering av f.eks. bilder, lydklipp, og derfor også arbeider som sammensatte tekster, når man skal ta dette i bruk. Dette er et relativt komplisert felt. Hvilke hensyn må man ta når man skal publisere noe på internett? 

Samlingen handlet også om digitale tavler som Smartboard og digitale tankekart. Her fikk vi en innføring i hva emnene dreide seg om og vi fikk se eksempler på nettsteder der slike programmer kan lastes ned. Vi var på et lærerikt besøk på Velle skole, der vi fikk demonstrert for oss hvordan Smartboard kan brukes i undervisningen i de fleste fag. Vi fikk da se eksempler på hvordan de ulike verktøyene som følger med tavlen kan brukes, i tillegg til hvordan ulike nettsteder kan tas i bruk gjennom tavlen. Dette gjorde at jeg fikk et innblikk i hvordan en slik tavla kan gi merverdi i undervisningen.

Regneark

Regneark er et åpent dataprogram. Det vil si at programmet ikke er avhengig av en bestemt kontekst for å kunne brukes. Dette gjør at programmet kan brukes i flere sammenhenger og fag i skolen, både for elevene og for skolens administrasjon. Gjennom å bruke regneark i skolen får elevene ta i bruk et digitalt verktøy i undervisningen. Det å kunne regne er da også en av de fem grunnleggende ferdighetene som skal inngå i alle fag, og slik sett vil også et regneark kunne brukes i de fleste fag. Et regneark er velegnet til å samle og systematisere data og i tillegg egner det seg godt til å presentere data. Dette kan bl.a. være nyttig å ta i bruk i naturfag i forbindelse med forsøk. Jeg tar fagene naturfag og matematikk i år, men regneark har ikke blitt tatt i bruk i noen av disse fagene. Jeg mener likevel at det kan være et nyttig verktøy både for elever og studenter i disse fagene. Grunnen til at det ikke brukes kan være at faglærerne ikke enda har sett mulighetene dette kan gi eller at høyskolen generelt i liten grad tar i bruk digitale verktøy i undervisningen. Regnearket kan bl.a. brukes som et verktøy til å tenke i og sette opp informasjon på en oversiktlig måte. Dette kan være i forbindelse med en oppgave i matematikk, der man har en problemstilling som man skal finne ut av. Flere av emnene innenfor matematikk, som funksjoner, statistikk, sannsynlighet og algebra, kan visualiseres og jobbes med i et regneark. Måten regnearket bruker celler på i formler, kan være en fin måte å vise elevene hvordan bruk av bokstaver i algebra kan fungere. De ulike cellene kan være variabler av ulik art, som brukes i en formel. De kan være konstanter, eller de kan være variabler. Det å bruke et regneark f.eks. i statistikk vil kunne lette mye av arbeidet, da man sparer seg for en del skrivearbeid, ved å skrive data inn i et regneark og tegne opp tabeller og kurver/diagrammer der. I naturfag vil regnearket kunne brukes til å få oversikt over forskjellige emner, som f.eks. systematiseringen av artene i verden. Dersom regneark hadde blitt brukt i de fagene jeg tar kunne vi som studenter ha fått økt innsikt i hvordan regneark kan brukes i disse fagene. Slik ville vi kunne hatt dette som grunnlag når vi som lærere skal ta i bruk regneark i disse fagene i skolen. Det ville også kunne ført til at sannsynligheten for at vi tar programmet i bruk i undervisningen var større.

Lyd

Det å høre og lage lyd er grunnleggende menneskelige ferdigheter som de fleste av oss behersker. Men hva er egentlig lyd? Lyd er noe fysisk og konkret, selv om vi ikke normalt kan ta og føle på det. Lyd er bølger som svinger seg gjennom et medium. Lydbølgene er langsbølger, som dermed beveger seg etter en dominoeffekt. Det vil si at en partikkel i mediet lyden forplanter seg i dytter til den neste, og så videre. Disse lydbølgene svinger i ulike frekvenser og har ulik lydstyrke (Lyd 1. DKL 101). Dette er relevant å vite noe om når man skal jobbe med lyd, f.eks. i skolen. 

Elever lærer på ulike måter og det blir derfor viktig at man jobber med lærestoffet på ulike måter, slik at man treffer alle elevene. Det å ta i bruk flere sanser når man skal lære noe nytt, kan føre til et økt læringsutbytte. Å ta i bruk lyd i undervisningen kan presentere elevene for nytt lærestoff gjennom en auditiv tilnærming. Det å ta opp og spille av lyd, kan for eksempel være velegnet å bruke i språkopplæring for elevene. Dette vil gi elevene mulighet til å høre seg selv i det aktuelle språket, for eksempel engelsk. Slik kan de jobbe med sin egen uttale. Gjennom å bruke en slik tilnærming over lengre tid, vil elevene få mulighet til å bli bevisst sin egen utvikling i faget. På samme måte kan lyd også brukes i for eksempel leseopplæringen, der elevene kan høre seg selv lese høyt. Ut i fra en sosiokulturell tilnærming, vil det å spille inn og høre lyd, være en læringsform som styrker elevenes utvikling. I denne pedagogiske retningen er språket sentralt. Det å sette ord på hva man kan og har lært, vil styrke ens egen lærdom og forståelse. Ut i fra dette kan elevene for eksempel bruke lyd i matematikk eller naturfag, der de etter å ha lært om et nytt emne, skal uttrykke muntlig hva emnet handler om eller hvordan de kom fram til svaret i en oppgave. Slik vil de måtte sette ord på det de har lært. Dette kan så spilles av for andre elever eller for eleven selv i en senere anledning, f.eks. som repetisjon. Lyd er også sentralt i sammensatte tekster, der det er en av elementene som kan være med. Dette er da tekster som kan brukes i flere fag og tverrfaglig for å fremstille et emne. Her får elevene trening i å sette ulike elementer, som lyd, tekst og bilde, sammen til en helhet, og en slik presentasjon tar slik i bruk flere sanser. Gjennom å jobbe med lyd i skolen, vil elevene også måtte ta i bruk sine digitale ferdigheter og sette seg inn i opptak og avspilling av lyd på en datamaskin. Dette er da med på å bygge opp elevenes digitale ferdigheter. 

Lyd 1. DKL101. Høsten 2011. Kjell Antvort, foreleser og studieprogramansvarlig i DKL-studiene.

Samme motiv/ bilde i et kvadratisk format

Her har jeg beskåret det samme bilde  til et kvadratisk format. Endrer dette måten man oppfatter bilde på sett i forhold til de to plasseringene av hovedmotivet? Etter min mening gjør det det. Jeg mener her at motivet kom mer til sin rett i midtstilling, når formatet er kvadratisk. Rett nok er ikke motivet helt etter tredelingsregelen i bildet, men det er så nært at jeg mener man kan gjøre en vurdering av det. I et kvadratisk format ble det ikke så mye rundt motivet. Det er mulig dette spiller inn. Motivet ble her helt i sentrum av bildet.

Til slutt har jeg tatt med en redigering av bildet i Picasa, der jeg har justert på bildeutsnittet, metning, farger, kontrast og skygger. Etter min mening kom fargene mer fram i bildet etter bilderedigeringen. Høstfargene og treet kom klart i fokus. Treet står her også etter tredelingsregelen.