Bildefortelling

I slutten av 2. samling fikk vi i oppgave å lage en bildefortelling som skulle vare i 2-2,5 min. Fortellingen skulle ha en hovedperson som ønsket noe, men støtte på problemer med å få tak i det. Vi delte oss inn i grupper på tre og satte i gang med å finne ut hva fortellingen skulle handle om. Når vi så skulle gå i gang med å fortelle fortellingen gjennom bilder, måtte vi tenke og diskutere for å finne ut hvordan vi kunne gjøre det. Vi fant ut at vi måtte ta en god del bilder, og at disse måtte henge godt sammen. Dette gjorde at vi ikke kunne ha så mye bevegelse mellom to bilder. De bevegelsene som var relevante for gangen i fortellingen måtte komme godt fram. Vi tok derfor flere bilder som var nesten like, men der det skjedde små forandringer. Vi fant også ut at det var viktig at personene som var med i bildefortellingen viste hva de tenkte og ville gjennom kroppsspråk. Det var i stor grad kroppsspråket til personene og måten bildene ble presentert på, som var vesentlig for hvordan en mottaker ville forstå fortellingen. Vi prøvde oss fram med ulike innstillinger på kameraet for å få til ønskede virkemidler på bildene. Når hovedpersonen skulle løpe, brukte vi for eksempel lang lukkertid for å få fram bevegelsen, mens personen i virkeligheten gikk. Vi passet også på lysforholdene der vi var, slik at vi utnyttet disse til beste for bildene. Etter å ha tatt alle bildene, brukte vi picasa til å redigere bildene slik vi ville ha dem og sette dem sammen til en bildefortelling. Resultatet ser du nedenfor! Etter å ha gjennomført dette selv, ser jeg klare didaktiske muligheter ved å gjøre dette i skolen. Gjennom en slik oppgave, må elevene sette seg inn i kameraets innstillinger, bildekomposisjon og bilderedigering, for å lage en fortelling som de selv har tenkt ut. Dette vil kunne gi gode muligheter for elevene til å lære, i tillegg til at det er motiverende og spennende å jobbe med. Når elevene jobber sammen i grupper, vil de også kunne hjelpe hverandre. Elever som har jobbet med bilder og kamera før, vil derfor kunne hjelpe dem som ikke har så mye erfaring med det. Slik vil alle elevene kunne utvikle sine ferdigheter, ved at også den som lærer andre må sette ord på sine kunnskaper.